“Markedet er en god tjener, men en elendig herre” sa Amory Lovins.
I en markedsøkonomi settes ikke prisen etter hvor mye noe koster å lage, men etter hvor mye kunder er villige til å betale. For at markedet skal fungere optimalt må kunder
1) ha kunnskap om det de kjøper
2) være klar over hvilke alternativer de har
3) opptre rasjonelt ved å velge det alternativet som gir best kost/nytte.
Ingen av disse tre tilstandene ser ut til å gjelde i offentlig sektor når det gjelder anskaffelse- eller utvikling av IT-systemer.
Den billige masseproduserte plast-dingsen du akkurat kjøpte til 299.90kr koster 0.20kr å produsere. Men når leverandøren vet at du er villig til å betale 299.90, så gidder de ikke selge den til 0.50. På akkurat samme måte kan det være veldig stor forskjell i hva det koster å produsere, og hva det koster og kjøpe inn IT-systemer. I Akson sitt tilfelle; når leverandørene vet at du har beregnet at det vil spare 14 milliarder kroner å forbedre journal-systemene dine, så gidder de ikke foreslå at du helst bare bør ansette et knippe flinke og motiverte utviklere, sette av noen titalls millioner kroner og begynne å utvikle brukervennlige løsninger som levers fortløpende sammen med helsearbeidere.
Det er mye mer hensiktsmessig for leverandører i en markedsøkonomi å utnytte det faktum at du ikke kan noen ting som helst om IT, og si “ojojojojojo, dette er store og kompliserte greier dere ber om. Her trenger vi nok minst 10 år, og kanskje 11 milliarder kroner i rene IT-kostnader og sikkert 11 milliarder til til opplæring og utrulling”
Det er helt essensielt at folk i staten blir mer bevisste på hvordan de som lykkes med software-utvikling i privat sektor faktisk jobber selv. Det er ingen grunn til at vi skal leve med at staten får dårligere software enn privat sektor. Hele poenget med å ta i bruk privat sektor for å løse offentlige oppgaver er jo at det skal bli mer kostnadseffektivt, ikke mindre. For å få til dette er vi nødt til å få ansatt folk i staten som vet hvordan software-utvikling drives idag. Dette er et fagfelt i konstant utvikling, det holder ikke å vite hva som ble undervist på BI på 80-90-tallet. Det meste innen software har endret seg siden den gang.
De som lykkes med software idag, starter med små team med motiverte folk som jobber godt sammen. Team sentrert rundt bruker-behov. Både brukere, fageksperter, designere og teknikere jobber tett sammen og løser reelle behov med kontinuerlig feedback og forbedring. Software er aldri ferdig lengre. Vi lager ikke applikasjoner som vi shipper ut på CD annenhvert år lengre. Vi ruller ut kode fortløpende og justerer basert på feedback og reel bruk. Vi har lært at store gigant-prosjekter med milliard-budsjetter som starter med mange team som jobber på samme produkt som skal leveres samtidig om mange år stort sett går på trynet. Det er ingen grunn til å gå frivillig inn i slike prosjekter i 2020.
Dette er god informativ informasjon du har blitt delt …
?