Jeg har aldri skrevet en bok. Jeg er ikke forfatter. Men jeg har jo lært å skrive på skolen, skriver en del på fritida, som akkurat nå for eksempel. Så selv om jeg ikke skriver bøker, kan jeg tenke meg til mye av det som inngår i prosessen med å skrive en bok. Det tror jeg de fleste av dere kan også.
Så la oss si det offentlige hadde behov for tekstlige beskrivelser av det norske helsevesenet og hvordan det opererer. La oss si det var bred enighet om at vi trengte disse tekstene. La oss så se for oss at politikere og byråkrater sammen med management konsulenter fra PWC hadde brukt mer enn 5 år og 100 millioner kroner på å komme frem til at arbeidet burde organiseres som ett prosjekt, der vi kjøper inn en bok som beskriver det amerikanske helsevesenet. Så skal vi bruke 10 år og 11 milliarder kroner på å oversette denne boka, og ytterligere 11 milliarder kroner i “andre ikke-oversettelses-relaterte kostnader”.
Hadde vi syntes det var OK?
Mest sannsynligvis ikke.
“Jammen i alle dager” hadde vi sagt. “Brukte dere 5 år og 100 millioner på å komme frem til noe så tåpelig?” hadde vi sagt. “Én bok til 11 milliarder kroner? Hvorfor ikke flere bøker som er mer rettet til de forskjellige brukergruppene som faktisk skal lese det her?” Hadde vi kanskje spurt.
“Slapp av, slapp av, boka vil jo bli delt opp i flere kapitler!” sier ledelsen av prosjektet. “Først kapittel 1, så kapittel 2, etterfulgt av kapittel 3 osv”
“Hvordan i alle dager tenker dere å bruke 11 milliarder kroner på oversettelses-kostnader?” er et annet nærliggende spørsmål. “Hvor mange millioner i året er det disse forfatterene skal ha? Det går jo ikke an å skrive én sammenhengende bok med tusenvis av forfattere? Hvordan klarer dere å bruke så mye penger?”
Det spørsmålet er besvart i KS1 rapporten, men sidene er unndratt offentligheten, så noe svar på dette får du ikke.
Betryggende svar?
Dette er sånn programmerere har det når vi leser om prosjekter som det oppkommende Akson-prosjektet direktoratet for e-helse har planlagt. Alt tyder på at de legger opp til å kjøpe inn det amerikanske helse-plattform-systemet Epic, og så få det “oversatt” til norske forhold. Dette tenker de å bruke 11 milliarder kroner på over 10 år, pluss ytterligere 11 milliarder i kostnader som ikke er direkte knyttet til IT.
Det viser tydelig at vi virkelig trenger å få koding inn i skolen. Folk flest må få mer kunnskap om hva det vil si å skrive programvare. Det er skummelt å se hvor dårlige valg politikere uten IT-kompetanse kan ta. Milliarder av våre skattepenger kastes bort på helt håpløse prosjekter som det burde være innlysende for alle at man burde holde seg langt unna.
Programmering er å skrive tekst. Software har ingen fysisk form. Vi konstruerer ikke broer og operaer her. Programmerere skriver tekst som beskriver prosesser. Så enkelt, og så vanskelig er det. Man kan ikke prosjektstyre programmering slik man kan bygging av store nye signalbygg. Skal du bygge en bro, må du planlegge nøye. Du kan ikke bygge den halvveis og så finne ut at den var for smal, ikke sterk nok, eller på helt feil sted. Skal du bygge noe fysisk, må en ha en skikkelig planleggingsfase først, også sette igang med konstruksjon. I konstruksjonsfasen kan du pøse på med arbeidere som jobber etter nøye utarbeidede planer. Men i software har vi jo ikke noe å konstruere. Vi lager ikke noe fysisk. Vi har hverken asfalt eller murstein å legge. Vi skriver tekst. Som vi lett kan endre på. Vi visker ut ting og skriver det på nytt hele tiden.
Hvor mange team à 7 forfattere trenger du for å skrive en god roman?
“Team A kan begynne å jobbe på kapittel 1 – 3. Team B tar kapittel 4 og 5, team C tar kapittel 6 – 9….” Kan du tenke deg å skrive en roman på den måten? Tenk så mye koordinering og ekstra-jobb det blir å skulle få til en sammenhengende historie på den måten! Store ekstra-kostnader, og forsvinnende liten sjanse for at boka blir særlig bra.
Men det er dessverre altfor ofte sånn vi organiserer IT-prosjekter i offentlig sektor.
Det er ikke rart det går galt.
Jeg heier på Lær Kidsa Koding . Vi trenger å få programmering inn i skolen så vi kan ta bedre valg når det gjelder bruk av våre skattepenger på utvikling av software.
Hello world 
Veldig bra analogi. Man kunne legge til: så hvordan får man utbyttet flere forfattere? Svaret innen din metafor er ikke så vanskelig: “kan du klare deg med en novellesamling i stedet for en roman?”
Heter systemet faktisk “Epic”?!? Snakk om å tenke stort om seg selv. Får ikke håpe det blir episk dårlig i alle fall. Episk bra tror jeg ikke det blir i alle fall.
– Prosjektet tar ikke inn over seg at forståelsen av systemet/behovene/mulighetene vil endre seg etter hvert som tiden går og deler av systemet blir innført. Dette er overraskende naivt. Dine innlegg (dette og tidligere, takk for at du orker!) beskriver mange andre overraskende naive sider, dette er kanskje syntesen av dem alle, og burde få folk til å flykte skrikende fra hele prosjektet. Eller kjempe for å endre det.
– Anbudskulturen koblet med den ville størrelsen på budsjettet vil gjøre det til en supertanker som ikke kan snus før det er for sent. Prestisjejag blant utallige ledere vil øke risikoen her.
– Drømmen om en plattform er forståelig, men all erfaring viser at den er en pipe dream, og iallfall i et så stort og tungsnudd prosjekt. Eneste mulighet hvis man absolutt vil ha en plattform er å kunne restarte flere ganger (hvor hver restart tar med seg det man lærte fra forrige mislykkede forsøk), og det blir umulig pga størrelsen og prestisjen.
– Jeg kan nesten ikke tro at dette ikke blir stanset i sin nåværende form. Men veldig bra at du fortsetter å argumentere, Det er mange utrolige ting som inntreffer på tross av sin utrolighet.