Fagmiljøer innen helse og IT har snakket om det lenge (jeg skrev litt om det her), men nå har omsider store generelle nyhetsmedier som Aftenposten begynt å omtale Akson-prosjektet. De tar opp et viktig aspekt – nemlig det at konsulenter sitter på begge sider av bordet og bestemmer ting som i størst mulig grad øker inntjening for sitt eget konsulenthus. Dette er alvorlig og bra å ta tak i, men Aftenposten adresserer dessverre ikke aspektene som har gjort Akson kontroversielt ellers. Nemlig hvordan både konsulenter og fast ansatte har valgt en prosjektgjennomføring som går imot alt vi har lært om softwareutvikling og hvordan man unngår katastrofer.
Helsedirektør Bent Høie og direktør for e-helse-direktoratet Christine Bergland har begge vært ute for å forsvare prosjektet i flere fora. Men de svarer ikke på kritikken! God dag man, økseskaft. Personlig så jeg dem begge i et dialogmøte om Akson-prosjektet 12. desember ifjor (2019). Det var veldig interessant. Det jeg hadde lyst til å lære, var
1) Hva er det egentlig de skal lage? Og hva gir inntrykk av at det skal koste hele 11 milliarder kroner? Hvorfor ikke 5 milliarder? Eller 100 millioner?
2) Hvorfor de ikke vil bryte det opp i flere mindre deler, når all erfaring tilsier at mindre prosjekter har større sjanse for suksess.
Her ser vi svaret på punkt 1 slik Bergland presenterte det:
Altså… hæ? Hva er det vi ser her egentlig? Det er en grunnmur i bunn – hva denne innebærer står ikke på sliden og ble heller ikke beskrevet av Bergland. Over grunnmuren med tittelen “Akson” – hva er det som ligger her? Det står det heller ingenting om, og ble heller ikke utdypet videre. Det er “en plattform” – ok? Hva legges i det? Boksene på toppen, omgitt av blomster tror jeg skal illustrere alle små konkrete applikasjoner som skal kunne lages når elementene på bånn er ferdig. Men noen eksempler på hva det kunne være, kom ikke frem.
Jeg har så mange spørsmål. Hvor ligger dataene? Hvordan er dataene strukturert? Hva er det som egentlig ligger i de fargede boksene? Hva skiller plattformen fra grunnmuren? Hva er det de forskjellige brukerne skal måtte forholde seg til av systemer? Hva er det egentlig vi sitter igjen med etter 22 milliarder kroner? Har vi en plattform vi så kan begynne å lage faktiske brukbare applikasjoner på toppen av? Eller skal disse blomstereng-boksene også utvikles som del av Akson? Hvem har ansvaret for å lage dem?
Men viktigst av alt, hvem ser på en slik vag og intetsigende visjon og sier “Wow! Dette høres ut som en helt spektakulær idé! Hvor mye vil du ha? 22 milliarder sier du? No problem! Kjør på!
Svar på punkt 2 var også spennende. “Vi bryter naturligvis dette opp i mindre biter! Bare se her:”
Seriøst? “Steg 1” etterfulgt av “Steg 2” fulgt av “Steg 3”?
Er dette en vits? Hva for en prosjekt-plan er dette? Dette hører hjemme i en Dilbert eller en Lunsh-stripe. Makan til pinlig. Jeg prøver å se for meg at jeg skal inn og overbevise sjefen om at jeg har en god idé jeg ønsker bevilgninger til:
Jo, nå skal du høre her, sjef: Jeg har en fantastisk idé til hvordan vi løser helse-utfordringene våre! Først lager vi “en grunnmur” med en “plattform” på toppen, så kan man lage masse applikasjoner på toppen! Arbeidet tenker jeg dele opp i “steg 1”, etterfulgt av “steg 2”, “steg 3” osv, og etter “steg 5” så er vi i mål. Jeg trenger bare 22 milliarder kroner og rundt 10 år. Greit?
Det går da virkelig ikke an! Det er faktisk ikke så vanskelig å komme med konkrete forslag. Jeg har gjort det selv her og her for eksempel, hvor jeg argumenterer for at man ikke trenger en plattform overhodet for å løse helse-utfordringer.
En annen ting som kom tydelig frem på dette dialogmøtet, og igjen her i Aftenposten, er at Høie er grunnleggende feilinformert om hva ekspertene har anbefalt når det kommer til prosjektgjennomføringen. Høie tror at man allerede har utredet muligheter for å dele opp Akson-ambisjonene i mindre deler. Han har blitt fortalt at eksperter har kommet frem til at dagens giga-prosjekt var det beste alternativet. Dette er ikke sant. Når han sier at eksperter har anbefalt dagens strategi, så refererer han til KS1-utredningen, der man drøftet hvordan man løser problemene med helse-journal-samhandling i ett prosjekt. Trenger vi erstatte alle journal-systemer, eller bare “hacke til” dagens løsninger og legge til noen små tjenester her og der? Spurte man. Som vanlig i offentlig sektor får man altså feil svar, når man stiller feil spørsmål. Det man burde drøftet er hvilke prosjekter som til sammen kan løse utfordringene med journal-samhandling. Det er det, såvidt meg bekjent, ikke gjort noen offentlige utredninger om. Det er dette vi bør snakke om. Hvordan deler vi Akson-prosjektet opp mest mulig hensiktsmessig? (Nei, svaret er ikke “steg 1”, “steg 2” og “steg 3”). Jeg har prøvd å være et godt eksempel ved å komme med et konkret forslag. Ser gjerne at andre kommer med noe litt mer konkret også. Så kan vi diskutere faktiske alternativer og få et mer realistisk kostnadsbilde.
Hello world 
Jeg kan kun anta at Akson er så løst spesifisert i de slides og beskrivelser vi har sett fordi man faktisk ønsker å jobbe smidig og fokusere på verdiene og levere de viktigste bitene først. All respekt for det.
Det viser seg da også, når man leser igjennom alle dokumentene (spesielt styringsdokumentet https://ehelse.no/aktuelt/ny-rapport-om-akson-slik-skal-vi-fa-felles-kommunal-journal-og-helhetlig-samhandling ) at det er mere informasjon og at det er lagt opp til en smidig tilnærming. De ulike stegene er også litt bedre definert (s. f.eks. side 152/153). Det er altså skjedd noe siden desember 🙂
Det fremgår også at mange av de 22 milliarder kommer til å bli brukt til å finansiere en ganske stor byråkratisk organisasjon – noe som nok også er nødvendig når eieren egentlig er 291 separate kommuner – over mange år.
Det legges opp til at en av rollene i prosjektet blir en arkitekt. La oss håpe vedkommende tar imot rådene dine.
Bra å se at ting har skjedd siden desember. Jeg er helt enig i at det er fint å ikke låse spek tidlig, så egentlig bare fint at de ikke har detaljerte planer, men man kan ikke bare kaste 22 milliarder og 10 år etter noe så vagt. Vi burde begynne med noen titalls millioner, et år og konkrete mål om hvilke brukerbehov som skal forsøkes løst. Så kan man bygge videre derfra.
Jeg ser også at de gjør poeng ut av at dette skal deles opp i delleveranser, men se på inndelingen:
“Det betyr at det potensielt kan bli flere leverandører eller leverandørkonstellasjoner, innen følgende områder:
Journalplattform
Forvaltning av identiteter og rettigheter
Utvikling av grensesnitt og integrasjoner
Applikasjonsdrift og forvaltning
Driftsplattform
Kompetanse- og kapasitetsforsterkning
Tilleggsfunksjonalitet”
Mener de at et team skal lage grensesnitt og integrasjoner, mens et annet sitter og styrer med identiteter og rettigheter? Ingen av disse to teamene leverer da noe med bruksverdi i seg selv. Vi må bryte det opp i leveranser som har en reell verdi for brukere. Det er “journalplattform” som må brytes opp. Og hver av delene kommer til å måtte ha et forhold til identiteter og rettigheter, grensesnitt og integrasjoner, applikasjonsdrift osv.
Jeg er enig.
Jeg er redd det er finansieringsmodellen som tvinger igjennom slike storprosjekter. Og når man må dele opp implementasjonen på et tidspunkt hvor man ingenting vet (klassisk fossefallsproblematikk) blir grensene noe tilfeldige.