Felles kurs mot 2020 og 2025

Brønnøysund har skrevet om sitt planlagte arbeid fremover mot 2020 og 2025. Felles kurs mot 2020 og 2025.
Det var ikke helt det jeg hadde lyst til å lese, men heller enn å komme med innsigelser og krangling som vanlig, tenkte jeg å skrive min egen versjon. Det jeg kunne tenkt meg å lese, eller et utkast til det jeg selv hadde skrevet hvis jeg var ansvarlig. Det blir jo mindre morsom lesning; ikke noe sarkasme, ingen rare sammenligninger, men samma det – jeg hadde lyst til å prøve å formulere hva det egentlig er jeg har lyst til å høre/forventer å høre fra det offentlige. Hva synes dere? Er dette en forbedring av budskapet til Brønnøysund?

Felles kurs mot 2020 og 2025

I Brønnøysund forvaltes mange forskjellige offentlige registere. Vi har gått fra papir-systemer der skjemaer og vedtak lagres i papir-arkiv-skap, til digitale løsninger, der skjemaer og vedtak lagres i elektroniske arkiv-skap. Men lite har egentlig endret seg for brukeren. Vi ønsker nå å fullføre den digitale transformasjonen av våre registre. Vi ønsker å legge til rette for gode, personlige, digitale dialoger der bruker og saksbehandler, når som helst og hvor som helst, får innsyn i dokumenter og muligheter til å tilføye/endre informasjon, fra mobilen, nettbrett eller datamaskin. Der både bruker og saksbehandler fortløpende holdes oppdatert med relevant informasjon.

Hva dette betyr i praksis vil variere fra register til register og fra brukerbehov til brukerbehov. Noen trenger informasjon om seg selv og sin bedrift. Andre trenger informasjon om store mengder bedrifter/personer. Noe informasjon er privat, annen informasjon skal være åpent tilgjengelig. Osv.
Ikke bare er det store forskjeller fra register til register og behov til behov, men landskapet innen IKT endrer seg såpass fort, at så snart en har fått på plass en løsning som passer ett brukerbehov, kan ny teknologi være tilgjengelig. Ny teknologi som det vil være hensiktsmessig å benytte for å løse andre brukerbehov. Eller for å løse det samme behovet på en bedre måte.

Vi ønsker derfor ikke å låse oss til én arkitektur og én løsning som skal brukes på tvers av alle registre. Gjør vi dette, blir løsningen mest sannsynlig suboptimal for en stor andel av brukerbehovene. I tillegg ville det bli vanskeligere og mer risikabelt å oppgradere, modernisere og gjøre endringer; Endringer i en enkel frittstående tjeneste, enten en endring i funksjonalitet eller teknologisk, har mye lavere risiko enn en endring som treffer hele porteføljen. Vi ønsker oss en portefølje det er enkelt å jobbe med og endre over tid. Vi vil lage små frittstående tjenester som kommuniserer over veldefinerte APIer ved behov. Istedenfor å utvikle egne felles plattformer, vil vi se til de mange etablerte sky-leverandører som idag leverer infrastruktur som kan brukes til å produksjonssette enkle frittstående tjenester.

Behovene vi skal innfri er ikke behovene til forvaltningen, men behovene til befolkningen. Derfor vil vi i arbeidet fremover organisere oss og arbeidet vårt først og fremst etter brukerbehov. Behovene til det norske folk. Vi vil ha team som jobber med selvstendige næringsdrivende, team som jobber med frivillig organisasjonsarbeid, osv. Tverrfaglige team, som jobber aktivt for at nettopp deres brukergruppe skal få optimale digitale brukeropplevelser. Dette vil innebære samarbeid med andre offentlige og private aktører, samt brukerne selv.

Hvis vi lykkes i å lage gode, stabile og brukervennlige løsninger, ønsker vi at andre skal få lære av våre erfaringer. Derfor vil all kildekode være åpent tilgjengelig, og vi tar imot forslag til forbedringer og utvidelser. Der det er hensiktsmessig vil vi lage gjenbrukbare biblioteker og tjenester som andre kan benytte seg av ved behov. Men vi jobber etter “bruk, før gjenbruk” prinsippet. Vi lager løsninger først og fremst for å løse et konkret og reelt behov. Først når vi ser at det fungerer i praksis, vurderer vi om det kan eller bør gjenbrukes.

Vi har en stor jobb å gjøre, men gevinstene er enorme og vi gleder oss til å komme igang!”