For mye lekser og skolearbeid, sier du? Langt ifra.

“La barn være barn” er det mange som sier om dagen. Vi blir advart mot økende læringstrykk i barnehage og skole. Det er for mye skole for tidlig. For mye lekser og for mye forventninger, barna bør få lov til å leke mer sier man. “For mye skole”? Hva er det vi klager over – for mye læring? For høye forventninger – forventninger om hva da? At barna er lærelystne og nysgjerrige? Er ikke alle barn det av natur?
“Hvorfor det?” “Hvorfor det?” “Hvorfor det?” “Hva er det?”
Det er jo nettopp disse tingene skolen svarer på. Eller rettere sagt skal svare på. For det er jo det som er problemet.
Skolen svarer ikke på spørsmålene barna lurer på. Skolen lærer deg “hvordan lese sammensatte ord”, “hvordan regne pluss og minus”, “når skal jeg bruke dobbeltkonsonant”, “og eller å?” Barn er utrolig nysgjerrige av natur, men de lurer ikke på “hvordan brukes dobbeltkonsonant?”. De lurer på ting som “Hvordan staves ´sticky piston´? Jeg prøver å finne en Minecraft video på youtube”. De er kjempegira på å lære alt skolen har å tilby. De får ikke nok. Men på skolen får de ikke svar på interessante ting. Der lærer de om “ord med dobbeltkonsonant” eller “sammensatte ord”. Illustrert av korte, kjedelige, usammenhengende anekdoter om oppdiktede uinteressante barn som gjør meningsløse ting:

Trym og Trine bor på Berg.
Berg er en bondegård.
På Berg er det mye liv.
Hønene kakler i hønsegården.
Trym gir hønene mat og samler egg.
– Tuppa, tuppa, tuppa, sier Trym.
Grisene i bingen ruller seg i søla.
De grynter glade når Trine gir dem mat.
– Gryntegrisen min, sier Trine.

Ferdig.
WOW, så spennende da gitt! Altså… det er ikke noe poeng, ikke noe humor, ikke noe spenning, ikke noe læring, ikke NOE AV INTERESSE FOR NOEN SOM HELST. Hverken voksne eller barn. “Lekse til tirsdag: Les teksten 3 ganger med innlevelse” Kødder du eller? 3 GANGER? Med innlevelse? Innlevelse? Selv jeg klarer ikke lese noe så drepende kjedelig med innlevelse. Hvordan kan jeg forvente det av barna mine? Jeg ser igjennom norsk-læreboka til min 2.klassing og spør meg selv “Hvis forfatterne hadde prøvd så godt de kunne å gjøre dette uinteressant – hadde jeg merket forskjellen?” Jeg vet sannelig ikke.
Hadde tekstene blitt skrevet av læreren fra uke til uke, så hadde jeg kanskje vært mer forståelsesfull. “Kanskje hun er stresset, har altfor mye å gjøre, har ikke tid til å finne på noe gøy til barna” Men dette er det offisielle, godkjente skolemateriellet tusenvis av barneskolebarn må gjennom. Klarer vi ikke bedre enn dette? Hvem er det som godkjenner det her? Med så mye god barnelitteratur å ta fatt på, så mye kule lærerike prosjekter og oppgaver å finne i bøker og på nett.. Hvordan kan utdanningsdirektoratet (eller hvem det nå enn er som har ansvar) få dagens pensum i fanget og si “Ja, dette ser bra ut. Det blir ikke bedre enn dette. Kjør på. Trykk det opp og send det ut.” Hvordan i alle dager har vi klart å ende opp med et pensum som er så drepende kjedelig? Så kjedelig at flere og flere folk aktivt fraråder for mye “skolearbeid”.
Det snakkes om at vi trenger bedre lærere. Det holder ikke. Selv ikke den beste pedagog i landet klarer å gjøre dette pensumet interessant.

Ååå, disse jordbærene smaker godt,
sier Jakob.
–De smaker sommer.
–Ja, de smaker sommer, sier mamma.
–Kan du kjøpe flere i morgen?
–Ja, men du må minne meg på det.
Jeg har så mye jeg skal huske.
–Det skal jeg gjøre, sier Jakob.

“Måååå jeg lese en gang til?” spør sønnen min.
“Ja, sier jeg. To ganger til. Med innlevelse.
“Ååååååhhhh….” stønner han.

Ja, vet du hva, jeg er helt enig. Lekser er SINNSYKT kjedelig. For både forelder og barn. Jeg klarer ikke det her altså. Hvem er ansvarlig for å godkjenne pensum her i landet? Eier de ikke skam?

Advertisements
This entry was posted in Samfunn. Bookmark the permalink.

9 Responses to For mye lekser og skolearbeid, sier du? Langt ifra.

  1. Johannes Brodwall says:

    Jeg leser “Karsten og Petra” for toåringen om dagen. Det virker mer spennende og avansert enn andreklassepensumet du trekker fram.

    Hva skjer om man gjør et konstruktivt opprør? Hva er konsekvensene dersom barnet sier “vi leste (noe mer spennende og avansert) i stedet” når de blir spurt om lekser?

    • qristin says:

      Jeg har tatt det opp med klasseforstander flere ganger. Men opplever ikke at det er så mye håp om store endringer. Men av og til får vi mer interessante tekster å lese – egne små “leaflets” og sånt som læreren finner utenom de offisielle bøkene. Men det er jo åpenbart at det er mye ekstra jobb for en lærer å gjøre opplegget interessant for elevene, ettersom det i praksis innebærer at absolutt alt av lesestoff må erstattes. Har stor forståelse for at ikke alle lærere gidder slikt. Det er lærebok-forfatterne og de som godkjenner dem jeg er oppgitt over.
      (Faren min gjorde nettopp det. Han skrev eget pensum for elevene sine – morsomme, tullete og provoserende tekster som fikk elevene til å tenke. Monty python sketcher i engelsk-timene var en stor suksess. Men det var på ungdomsskolen, da. Og det krevde jo mye arbeid, mye mer enn en kan forvente egentlig.)

      • Johannes Brodwall says:

        Men hva hindrer deg som forelder å endre leksene?

      • qristin says:

        Jeg leser andre ting med ham og skriver i lekseboka at “vi leste noe bra istedenfor”. Men jeg burde jo ikke trenge det! Hvorfor sender jeg barna på skole i det hele tatt hvis jeg må stå for undervisningsopplegget selv på kvelden?

      • Johannes Brodwall says:

        Hmm…. høres ut som om det evinnelige “hvorfor er folk så lite flinke”-problemet. En venn påpekte til meg “det at du opplever andre som uflinke er en nødvendig (men ikke tilstrekkelig!) konsekvens av å være smartere enn gjennomsnittet. Ville du hatt det annerledes?”

      • qristin says:

        Jeg synes ikke vi kan forvente at den enkelte lærer er et geni. Men jeg synes at Gyldendal, når de setter igang og lager pedagogisk opplegg for den norske skole burde klare å få tak i noen som skjønner hva som engasjerer barn. Det er ikke så mye å be om

  2. Kjersti says:

    Godkjenningsordningen for lærebøker ble faktisk fjernet i 2000, så i teorien kan hvem som helst utgi lærebøker. Jeg vet ikke hvordan skolene velger lærebøker, jeg vil tippe det varierer litt fra kommune til kommune. Jeg vet ikke om det hadde blitt bedre med en nasjonalt godkjenningsordning, men sånn det er nå er det i hvert fall ganske kjipt.

    Hvorfor lærer de for eksempel ikke å plusse og trekke fra eller minus, men addisjon og subtraksjon? Hvorfor ikke gange og dele, men multiplisere og dividere? Hvis man er litt negativt innstilt kunne man tro de ønsket å fremmedgjøre ungene med vilje.

  3. Filip van Laenen says:

    Hvis det er en trøst, det er ikke bedre andre steder. Har en sønn som går på nederlandskundervisning, og tekstene er av samme slag. Og går du på språkkurs på kveldstid, får du faktisk også tekster i samme stil, selv som voksen!

    Men til Gyldendals (og de andres) forsvar, jeg har selv undervist i et språkkurs, og det er forbanna vanskelig å skrive en tekst med enkle ord, ikke minst når du prøver å fokusere på bare én ting. Jeg prøver å lese 101 dalmatinerne med vår førsteklassing, og selv om det i utgangspunktet er en enkel tekst er det faktisk kompliserte ord i hver eneste setning.

    • qristin says:

      Jeg hadde også funnet det vanskelig å skrive interessante og enkle tekster. Det er derfor vi har forlag som burde finne de beste barneforfatterne til å gjøre dette for oss. Uansett – det er bedre å utsette barn for et og annet vanskelig ord, enn å utsette dem for kjedelig, uinspirerende vrøvl.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s