Ledere er fra Venus og utviklere er fra Mars

«Men… sjefen har jo ikke bedt om en løsning – det er en plan vi skal lage»
Har du lest klassikern Men are from Mars, Women are from Venus av John Gray?
Lenge siden jeg har lest den, men en av de tingene jeg husker best er forklaringen om hvordan menn på død og liv vil løse kvinnens problemer, mens hun bare vil at noen skal høre på henne mens hun forteller. Kjempefrustrerende for begge parter selvsagt. Kvinnen vil bare ha sympati, også kommer mannen busende ut med tips og løsninger som på en måte invaliderer følelsene hun sitter med.

Er det slik lederne for store IT-prosjekter har det kanskje? Jeg var nylig med i en planleggingsfase av et nytt IT-system. Workshops og intervjuer og møter, fine tegninger og diagrammer i månedsvis. Dette var forøvrig planleggingsfase nr 3 eller noe slikt. For hver nye planleggingsfase har jo nye medlemmer, som er nødt til å gjøre sine egne funn og lage sine egne tegninger. Dessuten har jo ting skjedd siden sist. Jeg er sånn som hater møter (fordi folk som meg ikke klarer å holde kjeft og de dermed varer altfor lenge 😀 Jeg er min egen verste fiende). Jeg følte meg litt rebelsk, så jeg satte likegodt i gang med å lage en løsning istedenfor en plan. På et par uker hadde jeg fått til noe som kunne brukes til betatesting for å få feedback. Se her, vi kan jo bare begynne å bruke dette, så får vi feedback som kan drive utviklingen. Kanskje vi kan lage flere varianter til og med, så finner vi ut empirisk hvilken som fungerer best?
«Men… vi har jo blitt bedt om å lage en plan, jeg kan jo ikke gå imot det jeg har fått i oppgave å gjøre» Fikk jeg høre. Dessuten var det jo ikke mulig for meg å lage en løsning – for vi visste jo ikke hva det var vi skulle lage ennå! Per definisjon. Vi var jo i planleggingsfasen.

Jeg sa opp, jeg.

Men nå skjønner jeg jo at jeg kanskje var for hard. Jeg er selvsagt fra Mars, mens sjefene er fra Venus. De vil ikke ha løsninger. De vil bare utrede problemene sine. Skjønner det nå. Å komme med løsninger kjapt invaliderer følelsen av at det er viktige og komplekse ting de må ta ansvar for og gruble over. Det går jo ikke an å klappe seg på ryggen stolt over noe som har tatt en utvikler 2 uker å lage.

Advertisement