Inntil ganske nylig var faren min fransklærer på highschool i USA. En gang var det en elev som spurte om han eller hun kunne skrive en stil om Napoleon for å styrke karaktergrunnlaget. OK, sa faren min. Initiativ er noe man burde oppmuntre. Så ble stilen innlevert. En halv A4 side lang eller deromkring. Der eleven, begynner med å fortelle om Napoleon og at han døde i 1821, for så i neste paragraf fortelle om hvordan han vant presidentvalget i 1848. Eleven hadde tydeligvis ikke skjønt at han skrev om to forskjellige Napoleoner. Det var viktigere å brilliere med kjente datoer og hendelser enn å sjekke at historien faktisk ga mening.
Føler det litt sånn når jeg leser oppsummeringen fra Difi sin digitaliseringskonferanse.
De siste månedene har jeg fulgt ekstra nøye med på diskusjoner om digitalisering i offentlig sektor. Jeg har vært medforfatter på innlegg i Dagens Næringsliv og Computerworld. Har vært på møter med Difi, IKT-Norge, Abelia og KMD, har blogget på egenhånd f.eks her, her og her og twitret ivei. Smidigalliansen har vi blitt kalt, og vårt hovedbuskap har vært at vi må bryte ned IT-satsningene i mindre biter og levere disse bitene fortløpende til ordentlige brukere som kan validere hvorvidt vi lager noe som er nyttig.
Det er et budskap vi tror på og vi har blitt virkelig oppmuntret over folk sin vilje til å høre på oss. De sier til og med at de er enige. Vi må bryte opp prosjektene. Vi må jobbe smidig. Alt virket å gå i riktig retning.
Men etter denne oppsummeringen er jeg ikke lenger helt sikker.
Sanner vil ha slutt på gigantprosjekter til fordel for mindre prosjekter som leveres hyppigere. Yes! Hurra! Så avsluttes hele saken med at vi kårer A-ordningen til årets digitale suksesshistorie.
Hæ? A-ordningen tok 3 år (og det var bare gjennomføringsfasen såvidt jeg vet) og kostet rundt 600 millioner kroner.
Videre snakkes det mye om at vi må sette brukeren i sentrum (Ikke i denne oppsummeringen riktignok, men i mange andre sammenhenger). Brukeren skal styre hva vi lager av offentlige IT systemer. Hurra! Så bra!
Så sies det at A-ordningen er «et godt eksempel på hvordan digitalisering blir brukt for å møte brukernes behov»
Hæ? A-ordningen handler om at arbeidsgivere rapporterer inntekter hver måned, istedenfor årlig. A-ordningen er på ingen måte et godt eksempel på et system som er laget for å løse brukeres behov. Brukerene merker ikke løsningen annet enn indirekte.
A-ordningen er kjempebra. Det er ikke det. Men den er på ingen måte en god representasjon av det politikerne sier de vil oppnå. A-ordningen er noe så sjeldent som et giga-prosjekt som gikk bra. Men det var fortsatt et gigaprosjekt. A-ordningen er et system som bedrer informasjonsgrunnlaget til saksbehandlere som tar imot søknader om offentlige tjenester. Et bra system, som kommer til å gi mye verdi. Men det er IKKE et system som viser at «brukeren» blir satt i fokus. A-ordningen handler om systemet. Ikke brukeren.
Jeg sitter her som faren min med stilen om Napoleon. Dette henger ikke sammen! Hva er det man skal lære fra denne oppsummeringen av digitaliseringskonferansen? Har de skjønt verdien av å bryte opp prosjekter? Har de skjønt hva det vil si å putte brukeren i sentrum? Hva lærte egentlig publikum på digitaliseringskonferansen? Det er ikke godt å si.
Hello world 